I dette diktet får vi kjennskap til Wergelands syn på seg selv. Vi får høre at han er mann som er lett å glede- han gleder seg over de små tingene i livet. Wergeland er en mann som sjelden er i dårlig humør og ikke er langsint. Diktet er skrevet i ubunden form noe som fremhever at han er en glad og avslappet person. Wergeland behøver bare er glimt av solen for å gjøre han glad. Han oppgir flere grunner til at han ikke har et dårlig humør. Naturen, Gud, dyr er ting som gjør Wergeland glad skriver han i dette diktet. Henrik Wergeland bruker mange symbol og også besjeling i dette diktet. Muslinger blir sammenliknet med hjertet. Han forteller også om egne følelser på et romantisk måte. Mot slutten av diktet går han fra å snakke om Jeg-personen til å snakke om hele universet.
